Her kan du informere om justismord som du kjenner til i Norge.
Justismord, opprinnelig det tilfelle at en uskyldig ble domfelt og henrettet.
I nyere språkbruk betegner uttrykket enhver alvorligere straffedom som rammer en uskyldig.

Når barnevernet,politi/påtalemakt i ei lita bygd foretar seg grove overgrep mot person som blir omtalt som verdens beste pappa

Hei!

Det er enkelt i ei lita bygd der alle kjenner kvarandre eller trur dei kjenner kvarandre å finne det ein kaller for bygdedyret.Det ligg der og venter på å få vise makt aroganse og er med på å øydelegge

20 års kamp for rettferdighet lagt ut på nett

Les dette !

http://web.me.com/mollerin/rettferd/terjestrand.html

Ikke bare justismord, skal knekkes psykisk også

Min venn ble anbefalt av fengselet å søke soning med fotlenke. De ansatte ser at han er av et helt annet kaliber enn de som er der ellers, og han oppfører seg plettfritt der inne. Derfor ble han anbefalt å søke fotlenkesoning, og det ble sagt at fengselet kommer til å anbefale denne søknaden. Vel, så mye for gode ord. Følgebrev ble skrevet av to han ikke har møtt. De skriver også indirekte at det har vært disiplinærsaker, hvilket er ren løgn!

Er det meningen at fengselet skal bygge opp håp for så å knekke ham enda lenger ned ved å avslå? Var det hele poenget med å anbefale fotlenkesoning?

Hundrevis av uskyldige siktes og fengsles i Norge.

Flere hundre mennesker utsettes hvert år for urettmessig straffeforfølging fra politi og domstol. En 15 år gammel gutt fra Askøy er en av dem.

Dette handler om personer som eksempelvis blir siktet, tiltalt eller dømt.

Får 750.000 kroner etter 23 justismord

En 36 år gammel mann er tilkjent 750.000 kroner i erstatning etter å ha vært utsatt for 23 justismord.

Rapport avslører nytt justismord.

Forsvarerne til den drapsdømte Åge Vidar Fjell mener at han må frifinnes ut fra konklusjonen i en rapport som legges fram mandag.

I rapporten konkluderer to nye sakkyndige med at 59 år gamle Fjell i høy grad var psykisk utviklingshemmet da han ble dømt for et drap i 1990, skriver VG Nett.

Agder lagmannsrett gjør seg bemerket igjen!

At rettssikkerheten i Norge, og i Agder i særdeleshet, ofte er på et nullpunkt – er jo ikke overraskende. Norske domstolers lojalitet til lov og rett er heller laber, lojaliteten til klassejus (derav hensyn til egen karrierestige), kameraderi, penger og makt er vesentlig større.

Å oppføre seg slik som Agder lagmannsrett gjør, jf Aftenposten beskriver 17.06.2009, er en direkte mobbing av et offer og offerets pårørende!!! Følgende sto på trykk, sitat:

Avdød fikk 3,5 mill. etter justismord

TRONDHEIM (VG) Denne mannen er tilkjent 3,5 millioner kroner fordi han satt uskyldig i fengsel. Erstatningen kom for sent: Trygve Ragnar Amundsen er død.

USKYLDIG DØMT: Dødsboet til Trygve Ragnar Amundsen er blitt tilkjent 3,5 millioner kroner i oppreisning og erstatning. Foto: RUNE NILSEN

Går fri etter justismord

Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot politibetjent Arve Hansen, som i fjor ble anmeldt av Tore Sandberg i forbindelse med justismordet på Fritz Moen.

KNUT OKKENHAUG

Fritz Moen-saken

Moen-saken er Europas eneste kjente tilfelle av dobbelt justismord i drapssaker.

Den sterkt funksjonshemmede (bl.a. døvstum og lam i høyre arm) Fritz Moen ble i 1978 dømt for å ha voldtatt og drept en 20 år gammel jente ved Stavne i Trondheim.

Menn ofre for justismord

De mener det blir lagt for mye vekt på kvinnens forklaring, og at de tiltalte mennene ikke blir trodd.

Som forsvarsadvokat i Oslo har Marte Svarstad Brodtkorb hatt flere saker der menn har stått tiltalt for vold mot ektefelle eller samboer. Hun er også bistandsadvokat.

Studenten som avdekket justismord

Tidenes rettsskandale endte med at rederdatteren Amelia Riis fikk sin arv på 43 millioner kroner. Jusstudenten Herman J. Berge har vært en sentral brikke i saken.

2000-12-27

Mary saken.

Fjell saken.

SKIEN VG

I dag kommer rapporten som kan frikjenne drapsdømte Åge Vidar Fjell (59) og utløse en kjempeerstatning for justismord.

Justismord i vår tid

Denne uka har vi fått nok et bevis på at et grunnleggende spørsmål bør gjelde også innenfor dommerstanden: Er nå det så sikkert?

20.03.2009 04:00 – Av Dag Herbjørnsrud

Det blir begått hundrevis av justismord

Erfaren advokat med kritikk av politiet og retten.

(Dagbladet.no): – Jeg har vært advokat i 35 år. Og mitt inntrykk er at terskelen for å reise tiltale, for å fengsle og for å dømme, er blitt lavere med årene.

Historien om et justismord- ikke avklart sak.

Ola Kåre Bjørneset, prest i Norge.

FORHISTORIE

Åtte justismord etter legefeil.

TRONDHEIM (VG) Feil begått av leger ved Aker-klinikken har bidratt til åtte tragiske justismord.

Det mener domstoler som har gransket sakene i ettertid.

Rødseth-saken

Rødseth-saken startet i september 1981, da den 19 år gamle Sveinung Rødseth ble pågrepet og fengslet i forbindelse med mistanke om å ha forårsaket sin fem måneder gamle datters død. Ved obduksjonen viste det seg at hun hadde flere blåmerker, og et brukket ben.

Sveinung Rødseth ble i 1982 dømt til fengsel i to år og seks måneder i Frostating lagmannsrett, en straff som ble redusert til fengsel i ett år og ni måneder av Høyesterett. Rødseth sonet dommen frem til slutten av november 1982, da han ble prøveløslatt.

Birgitte Tengs saken

Birgitte-saken startet den 6. mai 1995, da en lokal bonde, på leting etter noen sauer, fant den 17 år gamle Birgitte Tengs voldtatt og drept i et buskas like ved veien, noen få hundre meter fra hennes hjem ved Skår på Karmøy.

Saken førte til en omfattende etterforskning, og en fetter av offeret ble først dømt, og senere frifunnet for anklagene.

Hage-saken

Hage-saken er blitt betegnelsen på saken der Atle Joar Hage i 1984 ble dømt for incest mot sine to barn. Han sonet dommen i 1986 og begikk selvmord i 1987, som en følge av anklagene. I 1998 ble han frikjent for anklagene (post mortem), etter at hans to barn begjærte saken gjenopptatt, i det de hevdet at det aldri var begått noen overgrep, og at det hadde funnet sted et justismord.

Dødsboet ble i 1999 tildelt et mindre erstatningsbeløp av staten, samt dekket en del av sine saksomkostninger.

Politivoldsakene i Bergen

Politivoldsakene i Bergen omhandler en rekke tilfeller av politivold i Bergen på 1970- og 80-tallet. Bakgrunnen for avsløringene var at juristene Edvard Vogt og Gunnar Nordhus i en rapport om vold i byen i 1974/75 oppdagent at en overraskende stor del av legebehandlede voldsofre, omkring 360 tilfeller årlig, var ofre for politivold. Rapporten ble utgitt i popularisert form i boka «Volden og dens ofre» i 1981. På bakgrunn av dette opprettet justisdepartementet et granskningsutvalg, ledet av Anders Bratholm, som i all hovedsak gikk god for Vogt og Nordhus sine konklusjoner.

Begge deler møtte kraftig kritikk i offentligheten, og fikk Vogt, Nordhus og Bratholm til å utarbeide en rapport basert på dybdeintervjuer med voldsofre. Denne ble presentert i 1986, og i 1987 utga Bratholm en redigert versjon under tittelen «Politiovergrep og personforfølgelse: 220 forklaringer om politivold og andre overgrep i Bergenspolitiet». Dette førte ikke til opprettelse av noe nytt granskningsutvalg. Imidlertid valgte Riksadvokaten å iverksette etterforskning, men det resulterte ikke i noen fellende dommer. Amnesty International engasjerte seg i saken, og sendte blant annet den erfarne eksperten Ann Burley til Bergen. Reaksjonene og beskyldningene dette ble møtt med fra norske påtalemyndigheter ble av Amnesty oppfattet som sterkt injurierende og usanne. Riksadvokaten medga senere at disse reaksjonene var basert på uriktige påstander.

Fredrik Fasting Torgersen

Fredrik Ludvig Fasting Torgersen (født 1. oktober 1934) er en nordmann som 16. juni 1958, da han var 23 år gammel, ble idømt livsvarig fengsel og 10 års sikring for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skippergata 6B i Oslo. Han sonet 16 år i fengsel, og ble løslatt 29. januar 1974. Torgersen hevder han er uskyldig dømt og har gjentatte ganger forsøkt å få straffesaken sin gjenopptatt. Den såkalte Torgersensaken (først kalt «Skippergata-saken») har vært gjenstand for betydelig interesse og offentlig kontrovers i Norge siden 1950-tallet. Det hevdes at Torgersen i denne saken er blitt offer for justismord.

Aktor i straffesaken var Lauritz Dorenfeldt.

Justismord i Norge

Følges av 54 medlemmer.
[Bilde 794047 finnes ikke eller har blitt slettet]Mer om sonen
Origo Justismord i Norge er en sone på Origo. Les mer

Justismord er en betegnelse som brukes når en person med rettskraftig dom er blitt dømt for en forbrytelse vedkommende ikke har begått.

Betegnelsen ble opprinnelig brukt når personer feilaktig ble idømt og fikk fullbyrdet dødsstraff, men etter hvert som denne straffmetoden er blitt mindre vanlig eller avskaffet, har betegnelsen fått en utvidet betydning. Det sterke uttrykket “mord” er en illustrasjon av den kriminelle handlingen det er å bidra til eller forårsake et uskyldig menneskes dom og frihetsberøvelse.

Annonse