Her kan du informere om justismord som du kjenner til i Norge.
Justismord, opprinnelig det tilfelle at en uskyldig ble domfelt og henrettet.
I nyere språkbruk betegner uttrykket enhver alvorligere straffedom som rammer en uskyldig.

Viser arkivet for august, 2009

Hundrevis av uskyldige siktes og fengsles i Norge.

Flere hundre mennesker utsettes hvert år for urettmessig straffeforfølging fra politi og domstol. En 15 år gammel gutt fra Askøy er en av dem.

Dette handler om personer som eksempelvis blir siktet, tiltalt eller dømt.

Noen fengsles, til tross for at de er uskyldige, i uker og måneder.

På fire år har antallet saker med krav om erstatning og oppreisning av urettmessig straffeforfølging, økt med hele 350 prosent.


TRUSLER: Høsten 2007 ble det framsatt svært alvorlige trusler mot Erdal skole på Askøy utenfor Bergen. Videoen, som klart truer med drap på elever, ble lagt ut på YouTube.

Høsten 2007 ble det framsatt svært alvorlige trusler mot Erdal skole på Askøy utenfor Bergen.

Videoen, som klart truer med drap på elever, ble lagt ut på YouTube – kun to uker etter massakren ved Jokela skole i Finland, hvor ti personer ble drept.

I 2007 ble den gang 15 år gamle «Kristian» fra Askøy utenfor Bergen, siktet for å ha lagt ut trusselvideoen mot sin egen skole.

Han ble også avhørt uten advokat, et klart brudd på rettssikkerheten.

Væpnet politi om natten

– Politiet kom jo bevæpnet, klokken ett om natten. Jeg opplevde det jo som ganske skummelt. Det er jo klart jeg er redd når tre politimenn kommer stormende inn på rommet mitt om natten, du vet jo ikke hva som foregår, sier «Kristian». TV 2 anonymiserer gutten som er mindreårig og fremdeles frykter konsekvensene og ubehaget ved saken som han ganske klart ble naglet til. Selv om hans navn aldri var gjengitt i media så er forholdene så små på Askøy at svært mange visste hvem 15-åringen var.

Saken mot gutten, som ikke står fram på grunn av belastningen er nå henlagt. Men før det opplevde han en tøff periode som siktet. Blant annet politiavhør som ble gjennomført uten advokat til stede, noe som er et klart brudd på rettssikkerheten.

– Jeg ble beskyldt på en måte for å ville ta livet av mange medelever ifølge en video, sier «Kristian» til TV 2 Nyhetene.

Økning på 250 prosent

Personer som har søkt enten oppreisning eller erstatning, eller begge deler etter urettmessig straffeforfølgning, har økt kraftig. I 2004 mottok Statens sivilrettsforvaltning 174 saker. I 2008 var antallet steget til hele 606 saker. En økning på hele 250 prosent på fire år. Statens sivilrettsforvaltning mottar saker og fatter vedtak når det fremmes krav om erstatning eller oppreisning, eller begge deler. Dette knyttet til såkalt urettmessig straffeforfølgning.

– Den typiske saken hos oss som gjelder erstatning eller oppreisning eller begge deler, er disse saken hvor man har sittet i varetekt og hvor man får en standardisert erstatning. Men vi har også saker hvor det gis erstatning eller oppreisning etter rimelighet. Altså der hvor straffeforfølgingen har påført siktede en konkret og betydelig skade, sier Thomas Laurendz Bornø, avdelingsdirektør ved Statens sivilrettsforvaltning.

I fjor innvilget myndighetene utbetaling av drøyt fem millioner kroner i oppreisning og erstatning. I tillegg til Fritz Moen-saken, hvor det totalt ble utbetalt 16 millioner kroner. TV 2 har snakket med flere advokater som har bistått i saker hvor helt uskyldig mennesker har blitt utsatt for ulike overgrep. Verken advokater eller forvaltningen tørr anslå hvor store mørketallene er.

– Feilaktig siktet for omskjæring

– Det gjøres en god del feil i mange saker. Det er ikke beviser og til tross for dette, blir flere siktet for ting de ikke har gjort, sier advokat Fløystad, som bisto 15-åringen i hans sak.

– Har du noen eksempler?

– Den siste saken jeg jobbet med var den som gjaldt omskjæring, hvor barnet ikke blir undersøkt av en sakkyndig, men en allmennlege uten kompetanse på feltet, men likevel så pågriper da politiet foreldrene for omskjæring som de ikke har gjort, forklarer Fløystad til TV 2 Nyhetene.

Foreldrene fra Somalia, som tidligere i sommer ble beskyldt for å ha kjønnslemlestet sine to barn på henholdsvis to og fire år, ble satt i tre ukers varetekt. Etter seks dager ble de sluppet ut.

Tøft mediepress

Foruten selve overgrepet fra politiet, så opplevde 15 åringen et svært tøft mediepress, i likhet med andre som uskyldig siktes.

Han forteller om pågående journalister som blant annet truet med å avsløre identiteten hans, om han ikke ville snakke med dem. Et dobbeltovergrep.

– Altså, jeg ble hengt ut som om jeg var skyldig, egentlig, hele veien på en måte. Folk gikk rundt og trodde det var meg fordi TV og media sa det, og da må det jo være han. De så på meg på en som en som ville ta livet av mange av de jeg hadde gått i klase med i mange år, og kanskje også var gode venner av meg, avslutter «Kristian».

TV2

Får 750.000 kroner etter 23 justismord

En 36 år gammel mann er tilkjent 750.000 kroner i erstatning etter å ha vært utsatt for 23 justismord.

36-åringen fikk dommene i perioden 1988-2002, før det ble oppdaget at han ikke var strafferettslig tilgjengelig, skriver Dagbladet.

Mannen satt i fengsel i til sammen nesten fem år, hvorav 999 dager i varetekt.

Dommene gjelder i hovedsak vinningskriminalitet, men han fikk også voldsdommer. 36-åringen fikk sin første dom som 16-åring. (©NTB)

Rapport avslører nytt justismord.

Forsvarerne til den drapsdømte Åge Vidar Fjell mener at han må frifinnes ut fra konklusjonen i en rapport som legges fram mandag.

I rapporten konkluderer to nye sakkyndige med at 59 år gamle Fjell i høy grad var psykisk utviklingshemmet da han ble dømt for et drap i 1990, skriver VG Nett.


Politiet leter etter spor på åstedet der 51 år gamle Olav Martinius Fjeld ble drept i Kilebygda i Telemark i 1990. 57 år gamle Åge Vidar Fjell ble pågrepet og siktet og senere dømt til sju års fengsel og 10 års sikring for drapet. Foto: Bjørn Berg © Scanpix

– Ut fra denne rapporten må Åge Vidar Fjell frifinnes, sier advokat Jonny Sveen, som sammen med advokatkollega Ole Martin Meland og privatetterforsker Tore Sandberg bistår Fjell.

De nye sakkyndige mener at 59-åringen er på et mentalt nivå som tilsvarer et barn mellom ni og tolv år, men i 1990 ble han vurdert som strafferettslig tilregnelig og dømt til sju års fengsel og ti års sikring for drap på sin nabo i Kilebygda.
- Var ikke strafferettslig tilregnelig

Under rettssaken prosederte Fjells forsvarer, høyesterettsadvokat Olav Hestenes, på at Fjell ikke kan anses som strafferettslig tilregnelig.

I 2007 gikk privatetterforsker Tore Sandberg ut og krevde saken gjenopptatt.

Åge Vidar Fjell tilsto drapet, men Sandberg er svært kritisk til måten avhørene har foregått på.

- Åge var, og er, en enkel person, en ressurssvak person. Han har sittet nesten 60 timer i avhør uten advokat til stede, og bare det er så grovt, sier Sandberg. Drapsvåpenet er aldri blitt funnet. Også lommeboka til offeret er sporløst borte, sa Sandberg til NRK.
Hadde IQ på 51

Flere avisartikler fra og etter rettssaken forteller om sprikende forklaringer fra den ressurssvake mannen.

De psykologiske testene skal ha vist at han hadde en IQ på 51, så vidt over det strafferettslige tilregnelige den gangen. Grensen er senere satt opp fra 50 til 55.

I retten fortalte Fjell både at han hadde vært inne hos den drepte og at han aldri hadde vært der. Politiforklaringene gikk fra total benektelse til full tilståelse.

Samtidig ble det verken funnet våpen eller et eneste teknisk bevis som kunne knytte ham til drapet.
- Jeg har ikke drept noen

Det ble funnet skoavtrykk i blod på åstedet, men heller ikke disse kunne føres tilbake til Åge Vidar Fjell.

- Jeg har sagt det ti tusen ganger: Jeg har ikke drept noen, sa draps- og sikringsdømte Åge Vidar Fjell i et intervju med VG da han ble besøkt i tilsynsboligen i Skien i 2007.

I fjor høst tillot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ny behandling av drapssaken, og nå skal den nye rapporten gjennomgås av Rettsmedisinsk kommisjon.

(TV 2/Aftenposten/NTB)

Annonse