Her kan du informere om justismord som du kjenner til i Norge.
Justismord, opprinnelig det tilfelle at en uskyldig ble domfelt og henrettet.
I nyere språkbruk betegner uttrykket enhver alvorligere straffedom som rammer en uskyldig.

Ikke bare justismord, skal knekkes psykisk også

Min venn ble anbefalt av fengselet å søke soning med fotlenke. De ansatte ser at han er av et helt annet kaliber enn de som er der ellers, og han oppfører seg plettfritt der inne. Derfor ble han anbefalt å søke fotlenkesoning, og det ble sagt at fengselet kommer til å anbefale denne søknaden. Vel, så mye for gode ord. Følgebrev ble skrevet av to han ikke har møtt. De skriver også indirekte at det har vært disiplinærsaker, hvilket er ren løgn!

Er det meningen at fengselet skal bygge opp håp for så å knekke ham enda lenger ned ved å avslå? Var det hele poenget med å anbefale fotlenkesoning?

_Innsatte har en alminnelig god atferd i fengselet. _(Hvor mye bedre kan man oppføre seg? Han er blid, står opp, gjør det han skal, er velstelt og overholder regler.)
_Det er ikke registrert disiplinærsaker på ham av nevneverdig betydning. _(Det er ikke registrert en eneste disiplinærsak!)

XX fengsel har funnet å ikke anbefale innsattes søknad. I begrunnelsen viser vi til at innsatte soner straff for voldsutøvelse, hvorav den psykiske og fysiske volden er begått mot familiemedlemmer, samt medlemmer i hans husstand. Man har på bakgrunn av dette funnet at formålet med straffen og/eller hensynet til den allmenne rettsoppfatning taler mot elektronisk soning.

*..og ikke bare det. For ca fire uker siden leverte han søknad om overføring til åpen soning. Denne søknaden skulle behandles på møte samme uke, fikk han beskjed om. Da han for få dager siden spurte hvordan det gikk med søknaden, fikk han beskjed om at den ikke er registrert! *

Er det en grunn for dette? Skulle søknaden “glemmes” inntil han søkte fotlenkesoning, for behandlingen av denne søknaden tar mange uker. Han kan bare søke om en ting samtidig, og må vente til den er ferdigbehandlet. Nå tar det altså mange uker før søknaden om fotlenkesoning (som han nesten garantert får avslag på) er ferdigbehandlet. Og først da kan søknaden om overføring behandles, noe som gjør at han kan overføres et par uker før han likevel skal ut?

Gjør de dette med hensikten å knekke ham? Er de ute etter å provosere ham til han knekker, slik at de kan få forlenget straffen med de siste 1/3 også? Er det slik fengselsvesenet fungerer?

Vist 634 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Hva trodde du var motivet for å søke seg til kriminalomsorgen?
Facisme i seg selv er ikke nok, man må minst være pervers og maktsyk i tillegg, ellers blir man bare forbigått i stillingsforfremmelsene.
Jeg skjønner dette kan komme som ett sjokk på folk som trodde rettsstaten Norge fungerte fint, men noe naiv må man da være som følger anbefalinger fra fengselsledelsen. De ønsker jo bare bråk.
Drømmen til fangevoktere i de fleste land, (også norge) er fengselsopprør, og det jobber de aktivt for å få til hele tiden. Psykisk terror mot de innsatte, iform av løftebrudd, uforutsigbarhet, glattsellebruk ol. er dagligdags, og en del av det som gir sammhold blandt vokterne.
Det at denne terroren mot din venn hadde vært mye værre om han hadde vært svart eller fra østeuropa, er også ett viktig moment i saken.

Godt å se at det er flere som oppdager hva politi og rettsvesen egentlig står for.

Mitt råd til din venn er følgende: -Hold deg inne med den vokteren som har jobbet flest år i fengslet, men ennå bare er tilkallingshjelp/vikar, til tross for at han/hun har søkt alt som er utlyst internt disse årene. Det er mest sannsynlig medmenneskelige trekk som er årsaken til at vedkommende ikke er kommet videre i hirakiet, og disse trekkene kan din venn muligens dra nytte av iform av reèle råd.

Lykke til:)

“Godt å se at det er flere som oppdager hva politi og rettsvesen egentlig står for”….

Huffda.. Ser etter å ha lest igjennom kommentaren min en gang til, at denne innvendingen kan virke støtende. Det jeg mener er: -Du kunne valgt den enkleste veien. Å tro på dommen, samt vende din venn ryggen. Istede valgte du å se sannheten i øynene mht. politi og rettsvesen. Det er godt å se:)

Huffda.. Ser etter å ha lest igjennom kommentaren min en gang til, at denne innvendingen kan virke støtende. Det jeg mener er: -Du kunne valgt den enkleste veien. Å tro på dommen, samt vende din venn ryggen. Istede valgte du å se sannheten i øynene mht. politi og rettsvesen. Det er godt å se:)Beklager formuleringen…

Det hadde definitivt gjort livet mitt enklere å snu ryggen til ham, men psyken min ville hatt vondt da også….

Jeg kjenner ikke den mannen som er beskrevet i barnevernets og politiets papirer. Han er i alle fall ikke kjæresten min, det er jeg helt sikker på! Måtte jo stille en del ubehagelige og kritiske spørsmål da gutten ble tatt, og når han ikke dro til meg da eller senere når han har vært langt nede og sint pga all urettferdigheten, da er han ikke voldelig!

Jeg måtte faktisk tenke på min og ungenes sikkerhet, men når også min venninne og mannen (som har vært hans omgangsvenner i mange år) sier at dette er oppspinn, så valgte jeg å stå ved hans side. Det gjør fryktelig vondt, men det ville gjort vondt å gå fra ham også.

Han/vi er ikke kriminelle, men vi behandles slik fordi politi/barnevern/rettsvesen velger å tro løgnere og også lager sin egen sannhet som passer dem best.

Jeg betviler overhodet ikke vurderingsevnen til deg og dine venner, bare så det er sagt.
Jeg tror det du gjør har uvurderlig verdi, særlig for din kjæreste. Det er nok mange som har blitt “myrdet” på denne måten, hvor det endelig dødsstøtet mentalt er når den/de nærmeste ikke gjør “valget” som deg her, men snur ryggen til. Selv om de vet like godt som deg at det er å gjøre urett.
Man bør dømme utfra bevisene, og som kjæreste har du vel lov å bruke magefølelsen også. Her ser det ut til at begge deler taler i din favør. Så stå løpet. -Det står det respekt av:)

Tusen takk.
Han sier det samme som deg. At uten meg ville han gått dukken, kanskje gjort noe virkelig dumt. Han sier at han skylder meg livet. At han aldri noensinne vil glemme alt jeg har gjort for ham.

Jeg har en gang levd i et forhold som var preget av psykisk nedbryting. Når jeg finner en mann som bygger meg opp, som jeg kan snakke med i timesvis, som jeg kan le med, som jeg kan elske med, som har skjønt at husarbeid er en jobb for to, som mine barn liker og respekterer, som mine barn ønsker å gjøre ting sammen med – da gjør det faktisk vondt å snu ryggen til!

Bevis…. Ja, ingen skal kunne bli dømt uten solide bevis! Hele feilen ligger jo i at lovene som sådan er relativt gode, men de følges ikke. De som bestemmer velger å se bort fra lovene som ligger til grunn.

Loven sier at man skal anses som Uskyldig til det motsatte er bevist!
(Min venn var “skyldig til det motsatte er bevist”.)
Loven sier at det ikke kan være skjellig grunn til tvil om tiltaltes uskyld for å dømme noen – hvor mye er skjellig grunn? Er ikke åpenbare sammenhenger og gale fakta skjellig nok grunn?

Det verste er at det koster så mye. Det koster psykisk og dermed også fysisk. Det kan også koste meg anseelse, spydigheter og annet. Det tar utrolig mye tid og krefter. Man kjemper mot en så enorm overmakt at man noen ganger bare har lyst til å gi opp, men så var det dette med rettferdighet da…. Man KAN IKKE gi seg!

Jeg vet at det du sier er helt rett, både når det gjelder rettsvesenet og fengselsvesenet.
Går gjennom noe lignende selv. Er helt grusomt! Fengselet gjør alt de kan for å provosere den innsatte,
og de følger aldri opp søknader, og det hjelper lite at man er mønsterfange, de kan finne på å dikte opp ting man ikke har gjort bare for å gjøre livet surt for den innsatte….Hva slags skapninger er det som jobber der?? De har hvertfall ingen mennesklige kvaliteter som empati, sosiale antenner eller samvittighet….er ett fåtall av fengselsbetjentene som er oppegående.

Linnea!
Det er ting på gang som skal rydde opp.
Saker skal gjenopptas, familier gjenforenes, de skyldige stilles til ansvar og det skal utbetales erstatninger som står i forhold til lidelsene. Penger kan ikke gi tilbake tapte år, det kan ikke rette opp for lidelsene eller de varige skadene, men de vil lette belastningene det er å leve med overgrepet, og til en viss grad gi mulighet til et reparert liv. For å få det til, må det tenkes og handles slik at det skjer.

Hvordan kommer jeg i kontakt med deg?

jan olav

Annonse