Her kan du informere om justismord som du kjenner til i Norge.
Justismord, opprinnelig det tilfelle at en uskyldig ble domfelt og henrettet.
I nyere språkbruk betegner uttrykket enhver alvorligere straffedom som rammer en uskyldig.

Går fri etter justismord

Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot politibetjent Arve Hansen, som i fjor ble anmeldt av Tore Sandberg i forbindelse med justismordet på Fritz Moen.

KNUT OKKENHAUG

Henleggelsen skjer knapt en måned etter at Spesialenheten henla saken mot pensjonert politibetjent Magnar Solberg. Han var den politimannen som bidro til å flytte drapstidspunktet i Sigrid Heggheim-drapet ett døgn frem i tid, da Fritz Moen ikke hadde alibi.

Sandberg mente Solberg måtte etterforskes på bakgrunn av forklaringer han ga i 2000 i forbindelse med gjenopptakelsesbegjæringen i Moen-saken. Spesialenheten konkluderte i januar i år med at saken mot Solberg var foreldet. Nå er saken mot den andre polititjenestemannen Sandberg krevde etterforsket, Arve Hansen, også henlagt.

– Jeg registrerer at de to polititjenestemennenes rolle i Moen-saken ikke får konsekvenser for dem, mens det for en uskyldig Fritz Moen fikk de alvorligste konsekvenser. Det er et tankekors, sier Tore Sandberg.
- Ingen kommentar

Arve Hansen vil ikke kommentere henleggelsen av saken mot ham.

Det var 12. november 2007 at privatetterforsker Tore Sandberg ba Spesialenheten vurdere etterforskning av Arve Hansen og Magnar Solberg. For Hansen sin del ble anmeldelse innlevert. Det skjedde som følge av opplysninger Sandberg hadde fått samme høst, av et vitne som mente å ha blitt utsatt for utilbørlig press for å tilstå et mulig drap i 1977.

Avhørsmetodene som skal ha vært brukt av trondheimspolitiet mot mannen – psykisk press for å tilstå, ulovlig ransaking og beslag – skjedde i samme tidsperiode som Fritz Moen ble naglet til studentdrapene. Opplysningene skal ha blitt gitt av vitnet til Arve Hansen som var taktisk etterforsker i gjenopptakelsessaken for Fritz Moen som åpnet i 2000. Disse opplysningene – at ulovlige etterforskningsmetoder ble tatt i bruk kort tid før Fritz Moen kom i søkelyset for drap – ville talt i Moens favør, mener Sandberg.
Anmeldt to ganger

Han krevde etterforskning mot Arve Hansen i forhold til om han hadde underslått dokumenter i forbindelse med gjenopptakelsessaken. Rapporten som omhandlet forholdet skal Hansen ha oppgitt å være makulert, mens det senere viste seg ikke å være makulert.

Sandberg ville i fjor høst ha vurdert om politibetjent Arve Hansen har brutt straffelovens paragraf 120. Paragrafen omhandler straffansvar for offentlig tjenestemann som bevisst har gitt uriktige opplysninger, unndratt opplysninger eller for å ha holdt sannheten skjult. I tillegg om det var brudd på straffelovens paragraf 166; falsk forklaring og paragraf 325; grov uforstand i tjenesten.

Det er andre gang Sandberg anmelder Hansen. Første gang var i 2001. Også den gang gjaldt anmeldelsen tilbakeholdelse av saksdokumenter.
Intet bevist

I henleggelsen av saken mot Arve Hansen skriver spesialenhetens leder, Jan Egil Presthus: «Spesialenheten kan ut fra en samlet vurdering ikke se at det i dag er grunnlag for å vurdere anmeldelsen mot politibetjent Arve Hansen annerledes enn da saken i 2002 ble vurdert av statsadvokaten i Rogaland og i 2003 av Riksadvokaten. Det foreligger ikke opplysninger/bevis som kan anses å underbygge at politibetjent Arve Hansen bevisst har anført noe uriktig».

Saken mot Arve Hansen henlegges fordi intet straffbart forhold anses bevist hva gjelder anklager om at Hansen har lagt skjul på sannheten. I forhold til straffebud om mulig falsk forklaring og grov uforstand i tjenesten, mener Spesialenheten at intet straffbart er bevist, men at disse forholdene henlegges med begrunnelse foreldelse.

Vist 420 ganger. Følges av 1 person.
Annonse