Her kan du informere om justismord som du kjenner til i Norge.
Justismord, opprinnelig det tilfelle at en uskyldig ble domfelt og henrettet.
I nyere språkbruk betegner uttrykket enhver alvorligere straffedom som rammer en uskyldig.

Studenten som avdekket justismord

Tidenes rettsskandale endte med at rederdatteren Amelia Riis fikk sin arv på 43 millioner kroner. Jusstudenten Herman J. Berge har vært en sentral brikke i saken.
2000-12-27

Amelia Riis (70) har i 22 år ment at Oslo skifterett forsømte seg grovt under behandlingen av dødsboet etter hennes mor. Torsdag fikk hun rettens medhold for første gang.

Oslo byrett har dømt staten ved Justisdepartementet å betale ekteparet Einar og Amelia Riis en erstatning på hele 43 millioner kroner. Saken mot staten ble reist allerede i 1978, men hovedforhandlingene kom ikke opp i Oslo byrett før 12. september i fjor.

Jusstudenten Herman J. Berge (36) har medvirket sterkt for å få saken opp for domstolene.

– Jeg skal gå med på at mitt virke har hatt innvirkning på resultatet. Egentlig er dette noe andre må uttale seg om. Mange av mine venner er helt i ekstase. Folk ringer og sender tekstmeldinger i ett sett. Det var en som ringte og gratulerte meg. Han hadde aldri trodd på meg, og han beklaget seg så mye, sier Berge.
Millioner tapt

– Dommeren kommer i en omfattende domsslutning med kraftig kritikk både mot skifteretten og Olsen & Ugelstad–rederiet som inngikk i Riis–boet. Dommeren mener skifteretten burde grepet inn og stoppet Olsen & Ugelstad–rederiet, ettersom verdier for flere hundre millioner kroner, som Amalie Riis skulle arvet, forsvant ut av rederiet.

Herman J. Berge har jobbet med saken i fire år. Torsdag var Berge en svært glad mann. 43 millioner kroner i erstatning til en privatperson er unikt i norsk sammenheng. Da familien Riis fikk fri rettshjelp i 1998, var Berge en av hovedpådriverne.
Totalt overbevist

– Hadde jeg vært svakere kunne det gått ille med helsa, sier Berge.

Hans engasjement i Riis–saken startet da han jobbet som redaktør i studentavisen Stud.Jur i 1997. Det var Amelias ektemann Einar Riis som kontaktet Berge. Jusstudenten fikk blant annet se et brev sendt fra skifterettsjustitiarius Nils B. Hohle i 1978, der Hohle sier seg villig til å trenere saken som nå har gått i Oslo byrett. I domsslutingen får dette brevet – eller det såkalte punkteringsdokumentet – til dels bred omtale.

– Jeg har vært totalt overbevist om at Amelia Riis har hatt rett fra første stund. Da jeg så punkteringsdokumentet, våknet jeg, sier Berge.

Bare få uker etter møtet med Einar Riis, publiserte Stud.Jur to artikler om «punkteringsdokumentet» og om familien Riis\’ kamp mot staten.

Flere kjendisadvokater, embets– og næringslivsfolk fikk krass kritikk i Berges artikler. Høyesterettsadvokat Ole Lund, som på 1970–tallet var direktør i Olsen & Ugelstad, var blant dem som fikk så hatten passet.
Trusler

Kort tid etter artiklene stod på trykk, skrev Ole Lund et brev til Juristforeningen.

«Jeg finner det utrolig at Stud.Jur har latt artiklene trykke. Trøsten får være at det utvilsomt vil være artikkelforfatteren som både på kort og på lang sikt vil være den skadelidende», skriver Ole Lund i brevet.

Lunds advokatfirma reagerte med å trekke støtten til Juristforeningen, som igjen bidrar til driften av Stud.Jur. Når brevet ble kjent, åpnet Lund for støtte igjen.

– Alle reaksjonene som kom etter at vi hadde trykket stoffet i Stud.Jur, tilsa at det var noe galt, sier Berge, som har mottatt en rekke trusler i løpet av de siste fire årene.

– Jeg har ikke latt meg bøye av forskjellige årsaker, og jeg har ikke tenkt så mye på karrieren, forteller jusstudenten.

– Har du aldri vurdert å gi opp arbeidet?

– Aldri. Dette skulle jeg til bunns i. Selv nå etter dommen er det mye uoppklart, mener Berge.
Seier for rettsstaten

Prosessfullmektig for familien Riis, Ole K. Aabø Evensen i KPMG Law, mener Herman J. Berge har hatt en sentral rolle i saken.

– Berge har bistått i søknaden om fri rettshjelp. Hadde ikke Riis fått fri rettshjelp, hadde vi ikke fått denne dommen. Berge har satt søkelys på en del forhold i sakskomplekset. Han har gjort en verdifull innsats, sier Aabø Evensen.

Professor dr. juris Carl August Fleischer roser også studentens innsats.

– Han har gjort en god jobb. Berge har vist at man kan sette fingeren på en del ting. Dette er en seier for den norske rettsstat, ikke bare for Amelia Riis, sier Fleischer.
Halvsløve forelesere

Herman Berge skulle egentlig vært ferdig med studiene sine i fjor høst. Han angrer imidlertid ikke på at han har prioritert annerledes enn mange andre på jusstudiet.

– Jeg har lært enormt i forhold til å sitte på forelesninger og høre på halvsløve forelesere. Har man tid bør man gjøre noe annet i tillegg til studiene, sier Berge.

– Vil du oppfordre andre studenter til å jobbe slik som du har gjort?

– Ja, absolutt. Men jeg skal vel ikke friste andre til å gjøre det samme som jeg har gjort. Man må nok være litt spesielt skrudd sammen for å holde på med slikt, sier Berge.
Ingen festlig tid

– Etter å ha jobbet med saken har Berge fått et annet syn på studiet, og ikke minst rettsstaten.

– Jeg ser at det er andre faktorer som spiller inn i en dom, enn det å ta stilling til hva som er rett og galt, forteller Berge.

Engasjementet hans har ikke bare gått ut over studiene. Venner hører også med til sjeldenhetene.

– Jeg har hatt gode venner som har dratt meg med ut. Men jeg har for eksempel ikke hatt innflyttingsfest enda. Nå blir det fem år siden jeg flyttet inn. Vennene mine er litt sure for det, sier Herman.
– Jævlig idealistisk

Etter at Berge hadde satt seg inn i Riis–saken, mistet han tilliten til rettsstaten. Dette førte til at han opprettet nettstedet RettsNorge.

– Her skriver jeg om juridiske spørsmål som ikke blir tatt opp andre steder. Alt som er kontroversielt og kritikkverdig. Min oppgave er å hjelpe folk til rettferdighet. Det høres kanskje litt søkt ut, men jeg er ingen materialist. Jeg har ingenting å tape. Jeg får mye igjen for det jeg gjør, sier Berge. Og legger til:

– Målet mitt er å bygge opp en organisasjon som skal være et kontrollorgan for rettssikkerhet. En organisasjon som kan ta saken gratis for folk. Jævlig idealistisk, sier Berge.

– Du har jobbet i fire år for denne dommen. Du skal vel feire nå?

– Jeg er ikke den typen som feirer sånt. Jeg er glad for at jeg gjorde det. Og jeg er stolt av meg selv, sier Berge.

Mer informasjon: www.rettsnorge.com

Vist 419 ganger. Følges av 1 person.
Annonse