Her kan du informere om justismord som du kjenner til i Norge.
Justismord, opprinnelig det tilfelle at en uskyldig ble domfelt og henrettet.
I nyere språkbruk betegner uttrykket enhver alvorligere straffedom som rammer en uskyldig.

Hage-saken

Hage-saken er blitt betegnelsen på saken der Atle Joar Hage i 1984 ble dømt for incest mot sine to barn. Han sonet dommen i 1986 og begikk selvmord i 1987, som en følge av anklagene. I 1998 ble han frikjent for anklagene (post mortem), etter at hans to barn begjærte saken gjenopptatt, i det de hevdet at det aldri var begått noen overgrep, og at det hadde funnet sted et justismord.

Dødsboet ble i 1999 tildelt et mindre erstatningsbeløp av staten, samt dekket en del av sine saksomkostninger.
Historien

- Skilsmisse og tap av samværsrett

I forbindelse med skilsmisse fra sin kone, hevdet Atle Hages kone at han hadde begått seksuelle overgrep mot deres 2 barn (en sønn og en datter) i tidsrommet august 1980 til juni 1982. I skilsmissesaken ble han derfor dømt til å miste samværsretten med barna.

- Straffesak

I 1984 ble det på grunnlag av anklagene også reist straffesak mot ham. Atle Joar Hage ble i Frostating lagmannsrett den 16. november 1984 dømt for «forbrytelser mot straffeloven § 195 første ledd 1. straffalternativ, § 194 og § 207 1. straffalternativ», til fengsel i 1 år, hvorav 120 dager ubetinget, og til å betale saksomkostninger med kr. 3.000,-. Aktor i straffesaken var Olaf Jakhelln.

Ansvarlige dommere var Karl Solberg, Einride Einarson og Bård Olav Røsæg. Førstnevnte (Solberg) var også delaktig i justismordet mot Fritz Moen, kanskje det mest berømte justismord i norsk rettshistorie. Solberg er berømt for sitt heftige temperament og følgende uttalelse: “Jeg vil ha meg frabedt den slags uttalelser i retten.” Psykologene Bjørn Pleym og Per Rypdal gikk god for de beskyldninger barnas mor framsatte om seksuelle overgrep mot barna.

De to barna til Hage ble, på grunn av sin alder (h.h.v. 7 og 9 år gamle) ikke ført som vitner i saken. Hage hevdet hele tiden at han var uskyldig.

Hage påklaget dommen, og søkte også om benådning, men ingen av sakene førte fram.

Atle Hage sonet fengselstraffen fra mai til september 1986.

- Mediefokusering, psykisk belastning og selvmord

Saken vakte betydelig offentlig oppmerksomhet og den stemplet ham i hans nærmiljø. Han ble en nedbrutt mann, isolerte seg, og fungerte ikke godt i sin stilling. Han begikk til slutt selvmord den 21. september 1987.

- Frikjenning

Den 29. desember 1997 fremsatte de to barna (da h.h.v. 20 og 22 år gamle) gjenopptakelsesbegjæring til Frostating lagmannsrett, i det de hevdet at det aldri var blitt begått noen overgrep mot dem. Etter muntlig forhandling avsa lagmannsretten 24. april 1998 dom der Atle Joar Hage enstemmig ble frifunnet.

- Oppreisning

På vegne av Atle Joar Hages dødsbo og på egne vegne, fremsatte barna i henhold til straffeprosessloven § 444, § 445, § 446 og § 448, den 9. Juni 1998 krav om erstatning og oppreisning for uberettiget straffeforfølging mot Atle Joar Hage, med til sammen kr. 5 100.000,-. I kjennelsen ved Frostating Lagmannsrett av 24. September 1999, ble dødsboet tilsammen tilkjent erstatning fra staten på kr. 100 000,- og saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 34 965,-.

Det hører med til historien at Hages ekskone, Ada, også reiste tilsvarende anklager mot sin nye mann, Per Borthen; en sak som også har versert for det norske rettsvesenet.

Ada er ikke blitt straffeforfulgt for konsekvensene, verken i Hage-saken eller Borthen-saken.

Vist 750 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

Om man skal ha et snev av respekt for domstolene, så burde i allefall denne kvinnen som kom med slike alvorlige påstander om sin mann virkelig stilles for retten og dømmes.

Dette med erstatning har jeg ofte tungt for å forstå, og da særlig når erstatningen skal komme f ra det offentlige. I dette tilfellet var det vel ektefelle / mor som virkelig burde være den som måtte betale om nå penger i slike tilfelle kan være til noen hjelp og trøst, hvilket jeg har vanskelig for å forstå

Utrolig hva enkelte kommer seg unna med, ustraffet!
Skulle nesten tro det var en molbo-historie, og ikke en del av det norske rettsvesenet.

Jeg er redd for at man nok finner en mengde tilsvarende og lignende saker om man begynner å lete litt.
Beklagelig men sant tror jeg

Wiggo, dessverre tror jeg du er inne på en meget ubehagelig sannhet,
Det burde ikke være mulig, her i norge. Men bare de få eksemplene som er lagt ut her, viser at norsk rettshistorie i mange tilfeller ikke er noe å være stolte av.
Men jeg vil si at det er også mange dyktige folk i vårt rettsapparat, bare så synd at de også blir utskjemt av dårlig håndtverk utført av tidligere/nåværende kolleger.
Ingen yrkesgrupper går vel ufeilbarlige ut, i en eventuell granskning, det må vi og ta med i betraktning.

Ja la det ikke herske tvil om at enhver yrkesgruppe og enhver person gjør sine feil og ganske sikkert også kommer til å fortsette med dette.
Men det er etter mine begreper svært urovekkende at eksempelvis mennesker som begår drap, blir lukket inne kun et par år, for så å slippe ut i det fri igjen. Dette ser vi da særlig når det er snakk om mennesker som har begått drap grunnet ubalanse i eget liv. Man ser at man begrunner frihet som en del av en behandling, og dessverre har da dette enkelte ganger ført til at det har kostet andre mennesker livet.
Nå skal vi være forsiktig med å angripe psykisk ustabile mennesker, jeg mener da heller at det er myndighetene og lovverket det er noe forferdelig galt med som gir mulighet for at slikt kan skje.

Når man finner at et mord eksempelvis kan straffes mindre enn vinningskriminalitet, mener jeg noe må være galt.
I dag har vi nå fått en situasjon jeg mener begynner å bli uholdbar, da importering av kriminelle nermest mottas med åpne armer i dette landet.
jeg er for empati, støtte og hjelp til enhver borger, la det være sakt. Men før man ønsker å utvise kjærelighet til den som kan synes å trenge det mye, bør en først finne ut hva kjærlighet er for noe, for den har også sine krav som må oppfylles faktisk. Dersom ikke det skjer blir det dårskap og dumhet som er til skade for enhver

Les min blogg. Hele barneverns- og voldssaken er stelt i stand av en kvinne som har gjort det samme mot en rekke samboere/ektemenn i Norge og Sverige. Hun har rundstjålet dem, underslått penger, tatt opp lån i deres navn på falsk grunnlag – og når hun anmeldes for dette svarer hun med grove voldsanmeldelser.

Politiet gidder ikke etterforske en slik sak til tross for at de får ledetråder og at man sier hun er en serie-kriminell. Hun går ustraffet (ja, for underslag og tyverier etterforskes ikke, særlig ikke hvis mannen er voldelig) fra gang til gang – i to land.

Det hun gjorde den siste gangen (det kan pågå saker nå, men det vet jeg ikke) var å koble inn barnevernet også. To anonyme bekymringsmeldinger om vold mot gutten og påfulgt av anmeldelse av faren for vold. Bingo! Gutt i fosterhjem. Far i fengsel.

Bevis? Nei. Trengs ikke. Men det kan være greit å få et par hjernedøde vitner til å vitne falsk!

Om jeg (hans venninne), venner og kolleger vitner, så hjelper det ikke. Jeg så det i fylkesnemnda og tingretten: de så på meg med “stakkars henne”-uttrykk. De var fullstendig overbeviste om at jeg løy for å skjerme ham (siden han utvilsomt hadde drapstruet meg hvis jeg ikke gjorde det), og i fy-nemnda antydes det at jeg er presset til å lyve.

Det er visst opplest og vedtatt at menn slår, og de som vet å utnytte dette er virkelig farlige.

JEG, SOM KVINNE, STARTE EN KAMPANJE FOR MENNS RETTIGHETER?
Jeg skammer meg over disse medsøstre som uten skrupler gjør sånt!

Jeg er mildt sagt betenkt over at politiet regner justismord med i oppklaringsprosenten sin! De VET det er galt, de VET at mannen dømmes uskyldig. De gir bare blaffen!

De gir også blaffen i at et barn har mistet hele sin familie og omgangskrets, at en far går til grunne, at en helt uskyldig familie (min) får store psykiske vansker av en slik situasjon (ungene savner ham forferdelig), at han blir økonomisk skadelidende av erstatningssummene, saksomkostningene og det faktum at han er uten inntekt mens han sitter i fengsel. De gir da også blaffen i at han for all ettertid må leve med stempelet familievoldsmann!

Ja, dette skjer i Norge, oftere enn dere tror. Jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake til den naive tiltroen jeg hadde til demokrati, rettsvesen, barnevern, skole, politi og advokater som jeg hadde for et par år siden! Den belastningen han, sønnen, jeg og min familie er utsatt for, er helt umenneskelig.

Det er vel et stykke unna å kunne sammenligne overforstående innlegg med Vågå saken direkte, men slik jeg ser det så er vel grunnlaget for domfellelse av den tidligere ordføreren i tynneste laget. Han har gått langt i sin dialog med denne jenta kan vel sikkert de fleste være enige om, men det foreligger vel så vidt jeg vet ingen bevis for at seksuell omgang har forekommet(?)
Den unge jenta beskrev jo også et merke som han skulle ha helt inntil kjønnsorganet som en dokumentasjon, men dette merket var jo faktisk synlig når han hadde undertøyet på.
Hva mener folk generelt om grunnlaget for en domfellelse her undres jeg på?

Annonse