Min venn ble anbefalt av fengselet å søke soning med fotlenke. De ansatte ser at han er av et helt annet kaliber enn de som er der ellers, og han oppfører seg plettfritt der inne. Derfor ble han anbefalt å søke fotlenkesoning, og det ble sagt at fengselet kommer til å anbefale denne søknaden. Vel, så mye for gode ord. Følgebrev ble skrevet av to han ikke har møtt. De skriver også indirekte at det har vært disiplinærsaker, hvilket er ren løgn!

Er det meningen at fengselet skal bygge opp håp for så å knekke ham enda lenger ned ved å avslå? Var det hele poenget med å anbefale fotlenkesoning?

Flere hundre mennesker utsettes hvert år for urettmessig straffeforfølging fra politi og domstol. En 15 år gammel gutt fra Askøy er en av dem.

Dette handler om personer som eksempelvis blir siktet, tiltalt eller dømt.

En 36 år gammel mann er tilkjent 750.000 kroner i erstatning etter å ha vært utsatt for 23 justismord.

Forsvarerne til den drapsdømte Åge Vidar Fjell mener at han må frifinnes ut fra konklusjonen i en rapport som legges fram mandag.

I rapporten konkluderer to nye sakkyndige med at 59 år gamle Fjell i høy grad var psykisk utviklingshemmet da han ble dømt for et drap i 1990, skriver VG Nett.

At rettssikkerheten i Norge, og i Agder i særdeleshet, ofte er på et nullpunkt – er jo ikke overraskende. Norske domstolers lojalitet til lov og rett er heller laber, lojaliteten til klassejus (derav hensyn til egen karrierestige), kameraderi, penger og makt er vesentlig større.

Å oppføre seg slik som Agder lagmannsrett gjør, jf Aftenposten beskriver 17.06.2009, er en direkte mobbing av et offer og offerets pårørende!!! Følgende sto på trykk, sitat:

TRONDHEIM (VG) Denne mannen er tilkjent 3,5 millioner kroner fordi han satt uskyldig i fengsel. Erstatningen kom for sent: Trygve Ragnar Amundsen er død.

USKYLDIG DØMT: Dødsboet til Trygve Ragnar Amundsen er blitt tilkjent 3,5 millioner kroner i oppreisning og erstatning. Foto: RUNE NILSEN

Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot politibetjent Arve Hansen, som i fjor ble anmeldt av Tore Sandberg i forbindelse med justismordet på Fritz Moen.

KNUT OKKENHAUG

Moen-saken er Europas eneste kjente tilfelle av dobbelt justismord i drapssaker.

Den sterkt funksjonshemmede (bl.a. døvstum og lam i høyre arm) Fritz Moen ble i 1978 dømt for å ha voldtatt og drept en 20 år gammel jente ved Stavne i Trondheim.

De mener det blir lagt for mye vekt på kvinnens forklaring, og at de tiltalte mennene ikke blir trodd.

Som forsvarsadvokat i Oslo har Marte Svarstad Brodtkorb hatt flere saker der menn har stått tiltalt for vold mot ektefelle eller samboer. Hun er også bistandsadvokat.

Tidenes rettsskandale endte med at rederdatteren Amelia Riis fikk sin arv på 43 millioner kroner. Jusstudenten Herman J. Berge har vært en sentral brikke i saken.

2000-12-27

Mary-saken – et justismord i 1938?

Anders Bratholm•

SKIEN VG

I dag kommer rapporten som kan frikjenne drapsdømte Åge Vidar Fjell (59) og utløse en kjempeerstatning for justismord.

Denne uka har vi fått nok et bevis på at et grunnleggende spørsmål bør gjelde også innenfor dommerstanden: Er nå det så sikkert?

20.03.2009 04:00 – Av Dag Herbjørnsrud

Erfaren advokat med kritikk av politiet og retten.

(Dagbladet.no): – Jeg har vært advokat i 35 år. Og mitt inntrykk er at terskelen for å reise tiltale, for å fengsle og for å dømme, er blitt lavere med årene.

Ola Kåre Bjørneset, prest i Norge.

FORHISTORIE

TRONDHEIM (VG) Feil begått av leger ved Aker-klinikken har bidratt til åtte tragiske justismord.

Det mener domstoler som har gransket sakene i ettertid.

Rødseth-saken startet i september 1981, da den 19 år gamle Sveinung Rødseth ble pågrepet og fengslet i forbindelse med mistanke om å ha forårsaket sin fem måneder gamle datters død. Ved obduksjonen viste det seg at hun hadde flere blåmerker, og et brukket ben.

Sveinung Rødseth ble i 1982 dømt til fengsel i to år og seks måneder i Frostating lagmannsrett, en straff som ble redusert til fengsel i ett år og ni måneder av Høyesterett. Rødseth sonet dommen frem til slutten av november 1982, da han ble prøveløslatt.

Birgitte-saken startet den 6. mai 1995, da en lokal bonde, på leting etter noen sauer, fant den 17 år gamle Birgitte Tengs voldtatt og drept i et buskas like ved veien, noen få hundre meter fra hennes hjem ved Skår på Karmøy.

Saken førte til en omfattende etterforskning, og en fetter av offeret ble først dømt, og senere frifunnet for anklagene.

Hage-saken er blitt betegnelsen på saken der Atle Joar Hage i 1984 ble dømt for incest mot sine to barn. Han sonet dommen i 1986 og begikk selvmord i 1987, som en følge av anklagene. I 1998 ble han frikjent for anklagene (post mortem), etter at hans to barn begjærte saken gjenopptatt, i det de hevdet at det aldri var begått noen overgrep, og at det hadde funnet sted et justismord.

Dødsboet ble i 1999 tildelt et mindre erstatningsbeløp av staten, samt dekket en del av sine saksomkostninger.

Politivoldsakene i Bergen omhandler en rekke tilfeller av politivold i Bergen på 1970- og 80-tallet. Bakgrunnen for avsløringene var at juristene Edvard Vogt og Gunnar Nordhus i en rapport om vold i byen i 1974/75 oppdagent at en overraskende stor del av legebehandlede voldsofre, omkring 360 tilfeller årlig, var ofre for politivold. Rapporten ble utgitt i popularisert form i boka «Volden og dens ofre» i 1981. På bakgrunn av dette opprettet justisdepartementet et granskningsutvalg, ledet av Anders Bratholm, som i all hovedsak gikk god for Vogt og Nordhus sine konklusjoner.

Begge deler møtte kraftig kritikk i offentligheten, og fikk Vogt, Nordhus og Bratholm til å utarbeide en rapport basert på dybdeintervjuer med voldsofre. Denne ble presentert i 1986, og i 1987 utga Bratholm en redigert versjon under tittelen «Politiovergrep og personforfølgelse: 220 forklaringer om politivold og andre overgrep i Bergenspolitiet». Dette førte ikke til opprettelse av noe nytt granskningsutvalg. Imidlertid valgte Riksadvokaten å iverksette etterforskning, men det resulterte ikke i noen fellende dommer. Amnesty International engasjerte seg i saken, og sendte blant annet den erfarne eksperten Ann Burley til Bergen. Reaksjonene og beskyldningene dette ble møtt med fra norske påtalemyndigheter ble av Amnesty oppfattet som sterkt injurierende og usanne. Riksadvokaten medga senere at disse reaksjonene var basert på uriktige påstander.

Fredrik Ludvig Fasting Torgersen (født 1. oktober 1934) er en nordmann som 16. juni 1958, da han var 23 år gammel, ble idømt livsvarig fengsel og 10 års sikring for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skippergata 6B i Oslo. Han sonet 16 år i fengsel, og ble løslatt 29. januar 1974. Torgersen hevder han er uskyldig dømt og har gjentatte ganger forsøkt å få straffesaken sin gjenopptatt. Den såkalte Torgersensaken (først kalt «Skippergata-saken») har vært gjenstand for betydelig interesse og offentlig kontrovers i Norge siden 1950-tallet. Det hevdes at Torgersen i denne saken er blitt offer for justismord.

Aktor i straffesaken var Lauritz Dorenfeldt.